Perspektivløs kapitalisme
DONALD TRUMP HAMRER løs på globaliseringen. Han ser det nærmest som all elendighets opphav. Artig da, synes jeg, at stadig flere mener det nettopp er globaliseringen som har gjort Donald Trump mulig. I strid med alle teorier, har nemlig globaliseringen skapt dyp sosial uro, virket negativt på arbeidsmarkedene i USA og svekket velferdsbudsjettene.
Ofrene raser. Og folkets raseri er Trumps og alle andre populisters drivstoff.
GLOBALISERING I MODERNE form sprang ut av Thatchers og Reagans nye kapitalisme på 1980-tallet. Målet var å flytte virksomhet til lavkostland, rense bort restriksjoner, og pumpe liv i den frie internasjonale handel.
Prosjektet skjøt fart så det monnet da Berlin-muren falt. Det ble økonomisk vekst over hele linjen. Og politikere liker vekst. Det gir dem rom for å skape gode, trygge og rettferdige samfunn – teoretisk.
Det ble bare ikke så mye bedre samfunn. Kapitaleierne hadde fått legge sine egne løp, mer eller mindre uten politisk styring, og de tok i hvert fall ikke sosiale hensyn. Gevinsten (altså veksten) ble og blir stadig syltet ned i skatteparadiser og det har oppstått enorme sosiale skjevheter. Uroen stiger, misnøyen øker.
I FEMTI ÅR HAR DET vært jobben min å følge europeisk politikk på kloss hold. Slik ble jeg sittende ringside til det elleville frislippet Maggie Thatcher satte i gang i sin tid. Det var som et glorete fyrverkeri ute av kontroll – svimlende stjernesmell mot himmelen, farlige branntilløp på bakken.
Det første vi så var en psykologisk kuvending. På få år ble solidariteten fra etterkrigstiden overkjørt av en ny materialistisk selvopptatthet. Selgerne dikterte premissene: «Du kan unne deg selv all den luksus du vil, for du har fortjent det», malte reklamen kattemykt rett inn i underbevisstheten til folk.
Snedige markedsførere døpte menneskelivet om til «kjøpefest». Økt forbruk ble sett som bra fordi det skapte økonomisk vekst. Andre verdier ble skjøvet i bakgrunnen.
Medisinerprofessoren Per Fugelli satte ord på det: «Menneskeverdet er erstattet av markedsverdi».
Teorien var at kapitalen må ha fritt spillerom for å funke, og politikerne løsnet grepet, mens de gikk ut fra som en selvfølge at pengebransjen er styrt av moral og samvittighet.
Det var en skjebnetung feilvurdering, selv om det ligger i sakens natur: enhver kapitalforvalter har bare ett overordnet mål og motiv, nemlig å øke profitten.
Moralen er politikernes ansvar.
JEG SKREV TRE BØKER om dette: «Salig Velstand», «Sannhetens kår» og «Banalitetens Tyranni» i løpet av ti år. Den første handlet om nykapitalismens virkningene på menneskesinnene; den fikk gode kritikker, bl.a. terningkast fem i VG. Den andre viste hvordan nesten alt som skjer gradvis blir manipulert inn i salgbare former og formater, også politikken, med det resultat at både tillit, trygghet og troverdighet blir svekket.
Den tredje dreide seg om finansnæringens kontroll over politikken, og dermed makten den har fått til å styre det meste til egen fordel. «Banalitetens tyranni» er ajourført og trykket i nye opplag, og jeg merker økende interesse, både for papir- og lydbok-utgaven.
KOLLEGER OG ANDRE VAR overrasket da bøkene kom. De hadde sett meg som høyresidens mann. Nå sto jeg plutselig frem som skapsosialist – slik de så det. Så enkelt var det dog ikke. Jeg er stadig konservativ i sinn og sjel. Men jeg sluttet å stemme Høyre da partiet gikk i allianse med Fremskrittspartiet.
Forleden hørte jeg Erna Solberg si med alvor og overbevisning: «Jeg vil ikke gjøre noe som kan skade næringslivet». Det låt som en overvintret programerklæring fra 1960-tallet.
Hvis det hadde vært relevante perspektiver i det antatt konservative partiet Høyre, ville Erna heller sagt: «Jeg vil ikke skade næringslivets evne til å innta den byggende og ansvarlige plass det må ha i arbeidet med å utvikle vårt samfunn til alles beste. Som konservativ statsminister vil jeg ha rettferdige spilleregler og fremfor alt sikre en beskatning som kan fremme det helt overordnete mål for politikken, nemlig et trygt, godt og rettferdig samfunn for alle».
Men det har hun ikke sagt.
KONSERVATISME BYGGER bl.a. på moralfilosofen Adam Smiths teorier. Han mente samfunnet utvikler seg best hvis skaperkraften får friest mulig spillerom, men med den ufravikelige forutsetning at gevinsten skal sikre et sosialt sikkerhetsnett under alle borgere.
Det er stor forskjell på ansvarlig, konservativ kapitalisme og dagens ansvarsløse liberalisme. Trump kan se ut som han har forstått det, selv om han vaser som en elefant med høy promille rundt i jungelen av begreper.
Erna Solberg, derimot, har det nok ikke.