Gaza: forsonlighetens falitt
ET HELT SPESIELT UTTRYKK for denne krigen slipper ikke taket i meg: En reportasje på BBC viser Israels sikkerhetsminister Itamar Ben Gvir mens han personlig står og deler ut geværer, hjelmer og skuddsikre vester til sivile israelske aktivister på den okkuperte Vestbredden mens krigen raser i Gaza. Ben Gvir smiler bredt. Våpnene skal brukes til «forsvar» av jødiske bosettinger i området.
Fiendtlighetene på Vestbredden har flammet opp i skyggen av de hjerteskjærende sivile lidelsene i Gaza. Mens krigen raser etter terroraksjonen 7. oktober, har ytterliggående israelske bosettere trappet opp angrep på palestinere. The Guardian forteller om en gruppe på 150 bønder som for få dager siden ble tvunget bort fra sine områder sør på Hebron-høydene, der familiene har bodd i generasjoner. Etter 7. oktober er 121 palestinere drept på Vestbredden, dobbelt så mange som i hele 2022.
Bildet av Ben Gvir er et dystert signal: Den israelske regjering har ingen ambisjon om å ta grep for å løse krisen som har hatt kvelertak på freden siden 1948.
DERIMOT KAN ISRAEL ha justert målene for den militære offensiven i Gaza. Militære analytikere tror nå styrkene konsentrerer seg mer om å knuse Hamas’ militære slagkraft enn å utslette den fullstendig, slik den første planen gikk ut på.
Hvis det stemmer, henger det nok sammen med at israelerne taper propagandakrigen. Verden reagerte med sjokk og forferdelse da en liten hær av Hamas-terrorister rykket inn i Israel i morgentimene den 7. oktober, slaktet sivile, barn, eldre, kvinner og menn, voldtok og bortførte mer enn 220 mennesker. Sympatien fulgte israelerne da de mobiliserte for å slå tilbake.
Men så, da to millioner sivile palestinere ble stående i skuddlinjen for den israelske motoffensiven, snudde velviljen. Ledende politikere verden rundt ba israelerne vise moderasjon for å spare uskyldige liv. FN og hjelpeorganisasjoner ropte opp om håpløse forhold. Israel ble hengt ut som syndebukk. Jøder og jødiske institusjoner ble angrepet; vi så nye blaff av gammel anti-semittisme.
Hamas gned seg i hendene.
Ingen tenker på at organisasjonen faktisk er Gazas ansvarlige regjering, men bruker sivile som dekke for terrorvirksomheten og stjeler drivstoff fra sykehusene for å drive sine rakettangrep mot Israel. At Hamas selv kunne tatt initiativ til våpenhvile ved å frigi gisler ser også ut til å ha gått under alle radarer.
SØNNEN TIL EN av Hamas’ grunnleggere har tatt avstand fra sin fars verk og hjulpet den israelske etterretningstjenesten Shin Beth i kampen mot terrorisme.
I et intervju med en britisk TV-journalist sier den 45 år gamle Mosab Hassan Yousef at Hamas mål fra første dag var å utslette den jødiske staten fullstendig. «Det er en ren terroraksjon som springer ut av en syk tankeverden», sier han. Rekruttering av terrorister og selvmordsaksjonister er kynisk og systematisk. Unge palestinere uten perspektiver, håp og muligheter, lar seg lett gripe av heroiske visjoner om martyrdøden. De blir hjernevasket til å finne mening i sine liv ved å drepe israelere. Det samme gjelder de andre ekstremistgruppene, Jihad, al Aqsa brigaden, PFLP osv.
USAs president har advart israelerne mot å gjøre samme feil som amerikanerne gjorde etter terroraksjonen i 2001. Krigene i Afghanistan og Irak førte ikke til noe. Forsøkene på å utrydde Taliban og skape demokrati i Afghanistan slo helt feil. Krigen mot Irak i 2003 ble et gedigent internasjonalt nederlag – mye fordi den bygget på planmessig løgn.
Men israelerne ser ikke ut til å bry seg. Når styrkene angriper den gamle flyktningeleiren Jabalyia i Gaza på jakt etter Hamas’ kommandosentre, blir de stående som overgripere i store deler av verdens øyne. Det vil garantert ikke svekke hatet og kampviljen hos motstanderne. Jabalyia var en av de mange leirene som ble rigget opp da 700.000 palestinere ble fordrevet i 1948. Den har vokst seg fast som en liten by fordi flyktningene aldri kom seg videre.
JOE BIDEN HAR også advart Israel mot å krige uten en plan om hva som skal komme etterpå. Dermed gjør han som mange har gjort før ham, nemlig gi israelerne ansvaret for å løse den katastrofale floken som forholdene i Midtøsten vikler seg stadig tettere inn i.
Israel er den sterkeste. Og det er den demokratiske israelske staten, bygget på menneskerettigheter og humanistiske idealer, som må ta lederrollen i arbeidet mot felles politiske løsninger.
Itamar Ben Gvir, som delte ut geværer til jødiske bosetter-aktivister på Vestbredden forleden, styrer i stikk motsatt retning. Han blir drevet av ekstreme religiøse forestillinger, er erklært rasist, nasjonalist og terrorist, og sikter mot å drive palestinerne helt ut. Sammen med andre av samme støpning, utgjør han dagens regjering under Benjamin Netanyahus ledelse.
DET ER NEPPE feil å si at denne regjeringen må fjernes øyeblikkelig når den pågående krigen i Gaza er over. Ellers det ingen mulighet for å få stanset den nådeløse opptrappingen av uforsonlighet.