Brannen i Trumps leir
DONALD TRUMP ER USAs president. OK? Slik ble det. Noen fryser på ryggen, andre jubler.
Men midt mellom fryd og fortvilelse ser vi noe helt annet: bakken under beina hans er i ferd med å revne.
Rundt jul i fjor kom tegn på seriøs konflikt mellom den folkelige MAGA-bevegelsen og Tech Right – folkene med dollartegn til pupiller.
Det blaffet opp som skogbrann i Los Angeles. Og nå er det ikke bare vage signaler. Antagonistene snakker krig.
PÅ DEN ENE SIDEN STÅR Steve Bannon, frontfigur for den reaksjonære folkelighet. På den andre står Elon Musk, symbolet på iskald økonomisk kynisme.
Den første representerer kraften som sikret Trump makten. Den siste viser Trumps sanne ansikt.
De to leirene ligger i hvert sitt univers, på hver sin side av menneskeheten, og har helt forskjellig språk.
FØRSTE GANG TRUMP ville bli president, lovet han amerikanerne å «drain the swamp», fritt oversatt tappe dritten ut av det myrhølet samfunnet var blitt.
Frustrerte velgere brølte av begeistring.
Denne gangen hørte vi ikke ett ord om dette. Mannen har ikke engang forsøkt å stå frem som edel ridder i kamp mot korrupsjon og mektige klikker.
De mektige klikkene betalte valgkampen hans, og i billionær-bransjen gir man ingenting ved dørene. Oligarkene krevde og får sin betaling i form av posisjoner.
De kan snart ta kvelertak på politikken.
DET SOM UTLØSTE SPENNINGEN var at Tech Right gjengen ville beholde en del av innvandrerne, de med høy teknologisk begavelse. Elon Musk har hatt god nytte av særlig indiske fagfolk.
MAGA-gjengen, derimot, vil renske ut alle innvandrere, rubb og rake. De skrek opp om «erobrere» fra den tredje verden som «pisser og driter i sitt eget badevann» (elegante som alltid).
Steve Bannon sto frem som MAGA-folkets leder, Elon Musk som Tech Right-klikkenes fanebærer. Musk erklærte «krig». Bannon kalte Musk for «ond».
Begreper som kompromiss blir fremmedord i en slik kampsone. Kampen mellom arrogant velstand og opprørsk fattigdom blir gjerne voldsom, særlig når den foregår inne i en felles tønne.
THE GUARDIAN MINNER om Franklin D. Roosevelts valgtale i 1936: “Vi måtte sloss mot fiendene av fred og fremskritt – finans-monopolene, spekulantene, den ansvarsløse bankdriften, klassemotsetninger … Næringslivet betraktet den amerikanske regjering nærmest som en appendiks til sin egen forretningsdrift. Nå vet vi at regjering bygget på organisert kapital-kraft er minst like farlig som regjering sprunget ut av organisert mobb».
OG SÅ DA? Om ikke historien gjentar seg, så har i hvert fall feilgrepene en tendens til å gjøre det – særlig når maktens forvaltere aldri har lest ett ord av historien.
Brannen i rosenes leir er antent av friksjonen mellom en dypt frustrert grasrot og en arrogant klasse av pengemakt. Begge vil knuse det etablerte maktsystemet.
Det er det eneste de har felles. I alt annet utgjør de alle tiders mest uforsonlige motsetninger.
Trumps regjeringstid kan bli en artig forestilling …