USA er blitt en «psykotisk stat»
DET ER RART med det – dag for dag virker nyhetene fra Det Hvite Hus stadig mer skrudd. Nye innfall og utfall blir forklart med en glasur av saklighet og respekt, men det hjelper mindre og mindre. Da er det greit å få kalt en spade en spade – slik for eksempel:
DONALD TRUMP ER i en stadig mer labil psykisk tilstand, og viser det med påfallende ustabil personlighet. De siste ukene har avdekket hvordan karaktertrekkene blir institusjonalisert, i den forstand at de brer seg nedover og utover i administrasjonen. Den greier ikke å handle rasjonelt og sammenhengende lenger.
«Verden står altså overfor noe nytt, forbløffende og skremmende, nemlig en psykotisk stat», skriver to amerikanske samfunnsforskere i New York Times.
Jonathan Rauch fra Brookings Institution og Peter Wehner fra Trinity Forum tar utgangspunkt i Iran-krigen. Trump startet den uten mål, uten overordnet strategi, og uten evne til å forklare hva han gjorde.
Hensikten var å få skiftet ut regimet – inntil det plutselig ikke var det lenger. Kravet var ubetinget overgivelse – inntil det ikke var det heller lenger. Tidsfrister ble satt, for snart å bli droppet. Det ble fremsatt trusler om fullstendig ødeleggelse, som så ble trukket tilbake.
I FEBRUAR VAR Irans atomprogram hovedmålet, til tross for at Trump hevdet at han hadde «utslettet» hele programmet i juni året før. Presidenten ville ha en internasjonal styrke for å få åpnet Hormuz-stredet, før han slo fast at det nå ville «åpne seg selv». Så sa han at USA allerede har vunnet krigen, deretter at krigen kan slutte snart, og endelig at krigen vil være over når han «føler det i sine bein».
En institusjonell psykose vil før eller siden møte seg selv i døren og tape for virkeligheten. Men i mellomtiden kan den ha gjort fryktelig mye skade, skriver de to forskerne.
*
NEW YORK TIMES følger opp, og skriver på lederplass at Trumps uansvarlige opptreden påfører USA ydmykende nederlag. Iran har fått et farlig grep om internasjonal økonomi med sin nye kontroll i Hormuz. Det består helt enkelt i trusselen om at en enkel drone eller et lite team på en speedbåt kan sprenge et hvilket som helst tankskip til vrak, mens det vil kreve en enorm militær operasjon fra amerikansk side å få gjenåpnet stredet.
Presidenten viser sin ruvende inkompetanse ved at han ikke har forutsett virkningene av noe av det han har satt i gang, skriver avisen. Han innførte en to ukers våpenhvile som på ingen måte gjenopprettet status quo, ettersom Iran da hadde tatt kontroll over trafikken i Gulfen helt etter eget hode, et overtak de knapt hadde drømt om for seks-syv uker siden.
EN ANNEN TING er at en stor del av USAs taktiske våpenlagre er brukt opp. Det vil ta mange år å bygge beredskapen opp igjen til det den var før Trump satte i gang. Amerikanerne har allerede begynt å trekke raketter tilbake fra Sør-Korea og dermed svekke sikkerhetsgarantien i forhold til Nord-Korea.
Iran-krigen har også vist at USA er pinlig sårbar for svært enkel krigføring. Høyteknologiske våpen for milliarder er brukt for å knuse Irans tradisjonelle luft- og sjø-styrker, mens iranernes droner og små speedbåter altså har fått blokkere all trafikk gjennom Hormuz.
OG SÅ ER DET de politiske virkningene: Trumps ville anklager om at allierte i Europa, Australia, Canada, Japan og Sør-Korea mangler mot til å støtte ham, har slått dype sprekker i gamle allianse- og tillitsforhold.
Den langsiktig virkning av alt dette er det alvorligste, nemlig at USAs moralske autoritet er undergravd for langt inn i fremtiden.
*
Det er vanskelig å lese disse og den økende strømmen av lignende analyser som annet enn kvalifiserte bud om at alt er i ferd med å gå veldig, veldig galt. Det kommer ikke som en overraskelse for alle. Men det kjennes ganske spesielt å stå ringside og se hvordan nedturen akselererer.