Lønnlige håp – og bitre erkjennelser
MULIG JEG SER VERDEN MED ønsketekningens rosa briller, men det ramler da virkelig inn med historier om Trump-gjengens snarlige krasjlanding om dagen?
En ting er at sjefen selv har satt amerikansk rekord i å brenne av velgersympati: etter 100 dager i stolen sitter han med den laveste oppslutning noen president har hatt i moderne tid – bare slått av seg selv i forrige periode.
En annen er at hans ville orgie med absurde tollsatser i hytt og pine ser ut til å ende i grøfta, og at hans egne kjernevelgere må ta støyten.
Elon Musk, som plukker druer med motorsag mens han flår byråkratiet inn til stilken, har lagt mer bly på skattebetalernes rygg. Noen har regnet ut at hans bloddryppende massakre til nå har kostet dem 135 milliarder dollar, mer enn 1.000 milliarder kroner.
For bare å nevne noe …
*
EN SPALTIST I NEW YORK TIMES er fascinert av farten. Trump kjører vilt i vei på alle fronter, fnysende av forakt for fareskilt og forbud.
«Det ligger i hans natur», skriver David Brooks. «Han er alt annet enn lærd, men blindt påståelig og full av futt. De gamle grekere ville sagt at han er drevet av thumos, en brennende kjerne av sinne og tørst etter anerkjennelse. Livet gjennom har han dundret frem med nye prosjekter, upåvirket av nederlag som ville fått alle ikke-narsissister til å rødme».
Hans blinde motivasjon gir saftig fraspark. Trump & Co lar seg drive av sinne, maktbegjær og hevntørst. De hater det etablerte samfunn og ser det som sin opphøyde rett å rive det i filler for å redde nasjonen, og de setter seg selv suverent over loven. Mye av det de gjør blir dømt ulovlig. Trump & Co gir faen.
Rettsapparatet reagerer. Universitetene reiser seg til kamp mot knebling av åndsfriheten. Velgerne vender seg bort i pine, gode krefter reiser seg for å stoppe galskapen.
Det gir da håp …?
*
NEI – OG HER ER DET AT mine rosenrøde briller blir groggy og ønsketenkningen fryser til is i brystet. For det er en historisk sannhet at enøyde fanatikere vokser som løvetann opp av asfalten og slår rot der ingen kan tenke seg at det er mulig. Historien viser at vi aldri forstår alvoret før det er for sent.
Hitler hadde ikke flertall da han ble forbundskansler i 1933. Men gud skal vite han visste å bruke det han hadde.
David Brooks minner om jakobinerne under den Franske Revolusjon, bolsjevikene i Russland, Maos kommunister i Kina, Fidel Castro på Cuba – ikke folkebevegelser, men passe ensporet i sin (ofte berettiget) forakt for det bestående.
Og så er det dem som har utnyttet et demokratisk flertall for å bli diktatorer (som Trump vil), Victor Orban i Ungarn, Recep Erdogan i Tyrkia.
«Dybden og bredden i Trump-regimets forakt for borgerrettigheter, politisk pluralisme, maktbalanse og juridiske begrensninger av alle slag, viser klart at det er et autoritært regime», skriver jusprofessor David Pozen.
Kort sagt: et diktatur.
*
DET NIFSE ER AT demokratiets forsvarere ikke greier å forsvare noe som helst.
I USA sitter de stort sett og åpner og lukker nebbet uten at det kommer et pip ut av dem. Trump og hans brutale horder dundrer videre og velger selv hva som er riktig og galt.
De snakker et språk som spruter rett opp fra folkedypet, ladet av akkurat det samme raseriet som pumper gjennom blodet på velgerne deres. Trumps tilhengere er simpelthen fly forbanna. De elsker at klagene blir støpt om til kjøttøkser, og få se dem brukt til å slakte det etablerte samfunn.
*
DE DANNETE DEMOKRATENE fortjener ikke bare å bli anklaget for å være pinlig handlingslammet i krisens stund.
Nøkternt sett er det dem som har latt dette skje; de har helt enkelt ansvaret. For de har vært døve og blinde for følelsene som har kokt opp i folkedypet etter hvert som en oppskrudd verdensøkonomi har fått kjøre sitt eget løp i et kvart århundre. De ufattelige overskuddene kommer ikke samfunnene til gode. Borgerne føler ingen trygghet. Noen ganske få får berike seg inntil det perverse – mens horder av mennesker opplever seg selv som forkastet.
Resultatet er at de høyrøstete populistene har fått yngle fritt i en politisk kultur fylt av bitterhetens gift. Nå reiser de seg som flokker av salamandre og velter ut over landskapet.
Så la oss ikke svøpe oss i slikt stoff som drømmer er laget av og tro at Europa ikke er smittet. Nasjonalisme, isolasjonisme, innvandrerfobi og populisme har veltet opp fra folkedypet som lava med svoveldunst det siste tiåret. I Frankrike, Nederland, Belgia, Tyskland og Polen puster høyreekstremister regjeringspartiene i nakken. I Italia, Ungarn og Tyrkia har de regjeringsmakten, og i Sverige, Finland, Tsjekkia, Slovakia og Hellas sitter de i avgjørende posisjoner.
Marine le Pen vil omskape Frankrike i Trumps bilde hvis hun skulle bli valgt til president. Hun legger ikke skjul på det.
*
Sånn er det. Alltid gøy å se verstingene skyte seg i foten. Mindre morsomt å se hvordan de bare tramper snerrende og snøftende videre og gjør demokratiets blomsterenger visne og golde.