Intellektuell uredelighet
MIN SISTE BLOGG (om hvorfor jeg støtter boikott av Israel i Melodi Grand Prix), har skapt reaksjoner, de fleste positive, noen få kritiske – og en eller to helt bort i veggene. En av dem stempler meg som antisemitt, en påstand så absurd at den knapt er verdt å nevne.
Jeg gjør det likevel. Påstanden springer nemlig ut av en retorikk som går igjen hos folk på ekstreme ytterfløyer. Den består i å møte politisk kritikk ved å stemple kritikeren som moralsk uverdig.
Enkelt sagt er dette målrettet avsporing, følgelig intellektuell uredelighet.
I DEBATTEN OM Israel og palestinerne ble metoden særlig synlig etter invasjonen i Sør-Libanon i 1982. Forsvarsminister Ariel Sharon inngikk allianse med de fascistiske kristne Falangistene i Libanon. Alliansen var fatal. Felttoget endte i en grotesk massakre i de palestinske flyktningleirene Shabra og Shatila utenfor Beirut.
Regjeringen i Jerusalem avviste kategorisk at den hadde noe ansvar. Men en uavhengig israelsk granskningskommisjon (Kahane-kommisjonen) konkluderte med det motsatte. Et stort flertall av israelske velgere tok også avstand fra regjeringens versjon.
I debatten som fulgte ble Israels kritikere hyppig anklaget for jødefiendtlighet. Det var lett gjennomskuelige forsøk på å vri seg unna det jeg og andre venner av Israel mente burde blitt en nøktern sjelegransking. Medansvaret for Shabra og Shatila gjaldt en drapsorgie av historiske dimensjoner, fordømt av praktisk talt hele verden.
Det var ikke slik den jødisk stat skulle bygges.
TIDEN GIKK OG spenningen skrudde seg til, hardere og hardere. Antall israelske bosettinger på okkupert palestinsk grunn este ut, stadig flere av dem var dominert av ytterliggående nasjonalistiske, religiøse aktivister.
I 1980 og 1990-årene hisset den amerikanske rabbineren Meir Kahane opp stemningen med hatfylte budskap om å renske palestinerne helt ut av området. Han startet partiet Kach og ble for en kort periode innvalgt i parlamentet.
Rettsapparatet slo tilbake. Kahane ble arrestert for oppfordring til vold og rasisme, igjen og igjen, og Kach ble fradømt retten til å stille liste ved nasjonale valg.
Men ideene lever. Flere medlemmer av Benjamin Netanyahus nåværende regjering bærer dem videre. En av dem er Itmar Ben Gvir, sikkerhetsministeren. Han og meningsfellene er pådrivere for en ren utslettelseskrig i Gaza. Om og om igjen har de truet med regjeringskrise hvis de ikke får det som de vil. Deres planer går langt ut over felttoget mot Hamas. De vil gjøre Gaza ulevelig for palestinere. Det samme er målet på Vestbredden. Ikke lenge etter krigsutbruddet sto Ben Gvir på Vestbredden og delte personlig ut skarpe våpen til sivile jødiske bosettere.
*
DA NETANYAHU hadde dannet regjering sent i desember 2022, brøt det ut enorme demonstrasjoner i Jerusalem og Tel Aviv. De fortsatte nærmest uavbrutt frem til Hamas dyriske terrorangrep den 7. oktober 2023.
Mine jødiske venner, i og utenfor Israel, er stadig fortvilet over det regjeringen står for. Det samme er andre, mange andre – akademikere, embedsmenn, soldater. I New York Times forleden, gikk f.eks. Nadav Tamir, offiser, diplomat og i sin tid rådgiver for president Shimon Peres, hardt ut mot regjeringens påstand om at europeisk anerkjennelse av en palestinsk stat truer Israels sikkerhet.
«Det motsatte er tilfelle», skrev han. «Det vil ikke være en seier for Hamas, men det vil være en stor seier for oss, Israels borgere. Det vil bety slutten på byrden av en okkupasjon som i årtier har undergravd vårt samfunn og trukket oss inn i dype moralske og politiske kriser – og som nå truer Israels eksistens».
«Så å si daglig hører vi folk i regjeringen si at de vil gjøre Gaza-stripen ulevelig for palestinere for å tvinge dem bort». Det er i strid med alle humane idealer og prinsipper, slo Tamir fast. «Bare med en palestinsk stat vil Israel kunne fortsette å være en demokratisk nasjonalstat for det jødiske folk og alle landets innbyggere».
OMTRENT DETTE er det jeg hører mine kilder si, og nettopp dette er det jeg håper flere av dagens israelere skal høre for å få mulighet til å tenke selv. Men den sittende regjeringen kveler slike stemmer.
Signaleffekten av en israelsk utestengelse fra MGP ligger i et helt annet toneleie enn det Netanyahu og hans folk bruker. Kanskje kan det føre til at folk våkner og ser hva en moralsk illegitim regjering faktisk er i ferd med å gjøre med dem.
INGEN JEG KJENNER identifiserer seg med Meir Kahane og Kachs grunnsyn. Ingen deler de bibelske visjonene om Guds Folk og den eksklusive, gudegitte retten til Det Lovede land, herrefolk-tenkningen.
Men Itmar Ben Gvir og andre medlemmer av regjeringen gjør.
Den 25, februar 1994 gikk Kahane-tilhengeren Baruch Goldstein inn i Abraham-moskeen i Hebron under fredagsbønnen med en maskinpistol og drepte 29 muslimer i bønn. Itmar Ben Gvir hadde i årevis et portrett av Goldstein hengende på sin stuevegg.
Jeg kjenner de angsttraumene alle israelere lever med. Jeg har stått tett innpå terroraksjoner som knapt lar seg beskrive. Det terroristene i Hamas gjennomførte mot sivile israelere den 7. oktober 2023 savner sidestykke av bestialitet i moderne historie.
Men den linjen den nåværende regjeringen i Jerusalem kjører i Gaza og på Vestbredden driver forråelsen og menneskeforakten til stadig nye høyder. Det går ikke an å sitte med hendene i fanget og se folk som Ben Gvir holde egne landsmenn som gisler for sin ekstreme ideologi.