Europa kryper videre

EUROPERNE KRAVLER fortsatt frem med nesa ned i teppet for å kysse Trumps fot. De er livredde for at hans tøylesløse innfall med toll og avgifter skal koste dem penger. Vi har sett ett eksempel på politisk mot og verdighet den siste tiden, og får bare håpe det blir fulgt opp. Men det ser dårlig ut.

DET GJORDE ET svært pinlig inntrykk da Friedrich Merz bare satt der, omgitt av gull og glitter, og lot Donald Trump håne hans spanske og britiske kolleger på direkten uten å si et ord. Merz ville ikke «ydmyke» presidenten for åpent kamera, sa han. Han syntes visst det er bedre å la seg selv og Europa bli ydmyket av Trump.

Politico skriver at serviliteten til Europas mektigste regjeringssjef etterlot en sur smak i EU’s hovedsteder.

Scenen utfoldet seg i Det Hvite Hus, i det overdådig dekorerte rommet Trump gjerne bruker som kulisse når han utfolder sitt ego foran kameraene. Det var her tidens mest vulgære diplomatiske øvelse fant sted for et drøyt år siden, da Ukrainas hardt prøvede president ble spurt om han ikke hadde en dress å ta på seg når han stilte til møte med USAs president? Og hadde han sagt takk noen gang – for alt det USA hadde gjort for landet hans?

Visepresident J. D. Vance førte ordet, på direkten, som en skamløs fanebærer for et rent politisk pøbelvelde.

DET ER PENGENE som bekymrer Mertz. Som vanlig. Trump truer i hytt og pine med å innføre drepende tollsatser på importen fra land han ikke liker. Så Mertz holdt kjeft, svelget skammen og lot seg ydmyke.

Europas ære ble til en viss grad gjenreist noen dager senere, da Spanias statsminister slo kontant tilbake mot kritikken fra Trump. «Spanias nei (til å la USA bruke spanske baser i krigen mot Iran), kan oppsummeres i ordene «nei til krig», sa Pedro Sanchez. «Spanjolene vil ikke være medskyldige i noe som skader verden og er i strid med våre verdier og interesser bare fordi vi er redde for represalier».

Han oppsummerte regjeringens holdning i tre punkter: «Nei til undergraving av en folkerett som beskytter oss alle, særlig de mest sårbare, sivilbefolkningen. Nei til å godta at verden kan løse problemer med konflikter og bomber. Og nei til å gjenta fortidens feil».

EUROPA TRENGER EN drabelig injeksjon av den spanske statsministerens politiske og personlige mot.

Og det haster.

Sannheten er at det pr i dag er Russland og USA som former morgendagens Europa, skriver Alain Franchon, spaltist i Le Monde. Europa sitter klemt mellom krigstrusselen fra Russland og den tøylesløse Trump-ismen som har skapt et ideologisk gap mellom USA og Europa.

Noe har europeerne etter hvert forstått. De har begynt opprustningen av eget forsvar etter å ha seilt makelig av sted på USAs sikkerhetsgaranti i årtier. Dessuten begynner de smått om senn å forstå at de må bygge en strategisk autonomi i forhold til et USA som mer og mer møter dem med åpen fiendtlighet.

Men uansett må europeerne forholde seg til det faktum at de er i ferd med å bli kvalt av to motstridende krefter som begge, om og om igjen, signaliserer at de bare har forakt til overs for dem.

*

USAs UTENRIKSMINISTER Marco Rubio fikk stående applaus da han snakket om «vårt felles kulturgrunnlag» på Sikkerhetskonferansen i München for noen uker siden. Men det han siktet til er at USA og Europa deler en «hvit, kristen og nasjonalistisk» identitet. USA vil ikke ha allierte som «er låst i lenker av skyld og skam», sa Rubio, og gjentok dermed den nedlatende karikaturen som Trumps krets gjerne bruker om dagens Europa.

Rubio dro rett fra München til Budapest for å gi sin støtte til Viktor Orban i den pågående ungarske valgkampen. Orban driver det han kaller et illiberalt demokrati (som ikke er demokrati i det hele tatt), han tar avstand fra verdiene EU bygger på, og er Vladimir Putins fremste støttespiller i Europa. Victor Orban tilhører den ekstreme høyrefløyen i Europeisk politikk, den eneste politiske trenden Trump og hans flokk støtter og hyller. Signalene kan vanskelig bli tydeligere.

EN TIDLIGERE FRANSK toppdiplomat, Michel Duclos har stilt det spørsmålet flere europeiske ledere kanskje bør ta mot til seg for å stille selv: er det mulig å opprettholde alliansen med de dype motsetningene som er avdekket i Trumps kjølvann?