Brutaliseringen av Israel

ISRAELS REGJERING gjør som Hitler-regimet i 1930-årene: hjernevasker soldater og svekker deres naturlige empati. Overgrep mot sivile krigsofre på Gaza blir fortiet og israelere flest bryr seg ikke. Den politiske ledelsen fremelsker holdninger som forgifter det sivile samfunn og jager menneskeligheten ut i mørket.

Det går knapt an å si noe grovere enn dette, altså at dagens jøder oppfører seg som nazister.

Men denne gangen kan ikke påstanden avfeies som anti-semittisme. Den kommer fra historieprofessor Omer Bartov, jøde, født og oppvokst og borger av Israel, med fire år bak seg i IDF (det israelske forsvaret).

Hans doktorgrad var en analyse av nazistenes hjernevask og systematiske demoralisering. Fra den plattformen er det han ser situasjonen i dagens Israel som «profoundly disturbing».

JEG FORSTÅR HVA han mener. Utviklingen under Benjamin Netanyahus siste regjering har vært tragisk for en som har arbeidet helhjertet for forståelse av jødenes historie og deres israelske nåtid – noe jeg har gjort siden tidlig i 1970-årene. Jeg begynte sammen med Leo Eitinger, professor i psykiatri og overlevende fra utryddelsesleiren Auschwitz. Hans visjon var et Israel bygget på humanisme og menneskeverd, frihet og toleranse, en kultur som kunne stå som den absolutte motsats til Nazi-regimets ondskap, menneskeforakt og hjernevask. Han tok avstand fra negative beskrivelser av sivile palestinere. I hans moralske univers har alle rett til samme verdighet.

Jeg opplevde samarbeidet som en dannelsesreise. Eitinger viste meg humanismens fasetter i bredt format. De første ti årene var vi også trygge på at det var slik Israel ville utvikle seg. Tvilen begynte å melde seg underveis i Menachem Begins regjeringstid, og fikk et grunnskudd med massakrene i Sabra og Shatilla 1982. Etter det levde vi lenge i troen på at israelerne selv ville ta et oppgjør med de farlige trekkene i sin egen utvikling. Vi ble skuffet igjen og igjen.

OMER BARTOV TAR fatt i et alvorlig moralsk forfall.

I The Guardian skriver han om en forelesning han var invitert til å holde ved Ben-Gurion Universitet i sommer. En gruppe ortodokse jøder avbrøt igjen og igjen med tilrop og høye anklager. Det dreide seg om organiserte aktivister fra ytterliggående organisasjoner, bl.a. fra partiet til to av de mest ekstreme statsrådene i Netanyahus regjering. Tilhengerne vil fjerne den palestinske befolkningen i Gaza, på Vestbredden og i Øst-Jerusalem, og oppmuntrer åpent til bruk av vold for å få gjort det.

Bartov har advart flere ganger. Da den første palestinske intifadaen startet i 1987, hadde soldatene fått ordre om å «brekke armer og bein» på palestinerne av forsvarsministeren, Yitzhak Rabin. I et åpent brev advarte Bartov mot ordbruken. Den fremmet den samme menneskeforakt som det nazi-propagandaen hadde pumpet inn i hjernene til Wehrmachs soldater.

Rabin svarte med en enkelt linje: «Hvordan våger du å sammenligne israelske soldater med Wehmacht?»

DEN JØDISKE HISTORIKEREN våget – og våger igjen.

De siste 25 årene har han vært professor i USA. Da han besøkte Israel i juni i år, fant han et brutalisert samfunn. Flertallet er preget av en farlig blanding frykt og raseri. Holdningen kommer naturlig fra Hamas’ groteske massakre 7. oktober i fjor, men har mutert videre på dyp mistillit til politikere, politiske løsninger, forhandlinger og forsoning.

Majoriteten av israelere vil nå ikke vite hva som skjer i Gaza. Israelske fjernsynsnyheter handler også i svært liten grad om palestinske tap. Når det skjer, blir det gjerne presentert som fiendtlig propaganda. «Størstedelen av det israelske samfunnet har ingen medfølelse med sivile palestinere», skriver Bartov. Han sier israelernes voldsomme avsky-protester mot massakrene i flyktningeleirene i Sabra og Shatilla i 1982 ville vært utenkelige i dag. Det skrikende fraværet av all menneskelighet i massakren var umulig å godta for det store flertall av israelere – den gangen. I dag er situasjonen snudd på hodet.

SIDEN ÅRSSKIFTET 2021/22 har Benjamin Netanyahus regjering kjørt en politikk med klare antidemokratiske overtoner, bl.a. forsøk på å ta politisk kontroll over høyesterett.

Ministeren for intern sikkerhet heter Itamar Ben-Gvir, jurist, med bakgrunn fra de ekstreme religiøse bosettingene på Vestbredden. Han vil kutte all hjelp til den sivile befolkningen i Gaza, avviser fredsforhandlinger, og har væpnet den ultrasnasjonalistiske jødiske militsen som vil drive palestinerne ut.

Finansministeren, Bezalel Smotrich, vakte internasjonal avsky da han sa det er «rettferdig og moralsk» å sulte ut to millioner palestinere i Gaza.

Gjenger med samme holdning har angrepet politistasjoner og militære enheter, der israelske soldater sitter anklaget for drap og mishandling av palestinske fanger. I deres øyne er slike overgrep ingen forbrytelse.

JEG VET JEG beveger meg inn i livsfarlig farvann. Men det er vanskelig å konkludere med annet enn at det moderate, humane, rettferdige Israel må mobilisere all sin moralske kraft, på alle plan, for å få fjernet den sittende regjeringen.

Den nye anti-semittismen vi har sett det siste halvåret, vil fortsette å utvikle seg hvis det ikke skjer.